Det hele starta med at TUIL Ski skulle bygge en skogsvei og skiløype i forlengelsen av lysløypa på nordsida av dalen opp til Dalheim. Et eget anleggsutvalg ble etablert og fikk ansvaret og satte i gang store dugnader med rydding av skog i løypetraseen høsten 2000 og våren 2001.
Denne gjengen på 10-12 spreke pensjonister fortsatte skogsarbeidene ut over høsten 2001, og hjalp også TUIL med annet arbeid. Langs den nye løypa ble det bygget 2 bruer og til sammen 5 rasteplasser. Dermed var nordsida og sørsida av Tromsdalen koplet sammen i et sammenhengende løypenett, og med gode muligheter for en hvil undervegs. Etter hvert kom det også opp ei lita tømmerhytte slik at gamlingene fikk et lite krypinn når frosten ble for bitende. Høsten 2002 ble det satt opp en stor lavvo i seilduk slik at turgåere også kunne få ly under kaffepausen på veg innover dalen.
I løpet av dette året ble siste del av veien ferdig, og arbeidsutvalget ble lagt ned.
Historia kunne ha stoppet der, men innsatsen fra de glade pensjonistene var blitt lagt merke til, og 30. desember 2002 hadde Nordlys en større reportasje om de godt voksne guttene og deres virksomhet. Et sitat fra Simen Fangel sin artikkel er en god beskrivelse av grunntanken bak virksomheten i Tromsdalen, både den gang og nå:
Det er kaldt ute. Oppe i Tromsdalen er det kaldere. Tett omkranset av Fløyfjellet, Tromsdalstinden og Storskarsfjell kan dette dalsøkket bli en skikkelig kuldegrav vinterstid. Ned mot sju grader kaldere enn resten av byen, sies det.
Inntil nylig var det ingensteds å tine små fingre. Noen hundre meter innover dalen fra skytebanen stiger det nå grå røyk opp fra en lavvo. I ukene før jul har karene i TUIL anleggsutvalg bruk fritida til å forberede storinnrykk av stavrende skigåere. Den nylig reiste lavvoen er kronen på verket. Her skal små og store kunne søke ly og gjøre opp varme på kalde vinterdager.
Det var forresten Simen Fangel som lanserte navnet Gutta på Skauen, sitat:
”Lunkne kaffeskvetter tømmes ut, og arbeidsøkten kan fortsette. Disse karene har ingen planer om å la trærne råtne på rot. Mye ved går med når lavvoen skal holdes varm. Og mer skal det gå når Gutta på Skauen begynner å servere varm saft til søndagsløpere utpå nyåret.”
Servering av kaffe, saft og boller tok til for alvor i januar 2003. Det ble en utrolig suksess. Søndag etter søndag, i all slags vær, strømmer folk i alle aldre opp i dalen. Og for mange er lavvuen det påskuddet de trenger for å komme seg ut i naturen.
Nå, ni år senere kan vi se tilbake på en jevn økning i utfarten, og etter at bommene på nordsida av dalen ble fjernet i 2010 har det vært en økning i bruk av dalen man aldri har sett tidligere.
Det er helt tydelig at lavvoen, og fasilitetene i området rundt, dekker et stort og viktig behov hos byens befolkning.